For musiker, komponist og artist Aksel Kolstad er det helt sentralt at kunst og kultur får like mye plass som forskning og medisin. Leon Jarners Minnefond bygger på nettopp disse idéene.

Hvert år deles det ut et raust stipend til forskning på Alzheimers. Samtidig gis det stor plass til musikk og formidling av kultur. Det var tankegodset og arven etter grunnleggeren Leon Jarner som var en kjent jurist og impresario.
Og hvorfor musikken og kunsten er så viktige i dette bildet, har Aksel Kolstad tenkt mye på.

Derfor virker musikk på mennesker
– Det er to ting som er fullstendig misforstått og underkommunisert når det gjelder musikk. Og det har direkte med hvorfor musikk har en så sterk påvirkning på mennesker med Alzheimers, sier han. Slik han personlig ser det er det følgende to ting som er av betydning.

– Det første er at musikk treffer oss fysisk. Mange misforstår dette, men det handler faktisk om at vi mennesker er atomer og energi. Jeg mener at musikken treffer energibanene i kroppen og skaper en fysisk reaksjon. Ofte bruker vi uttrykket “god kjemi” mellom mennesker, men som med usikk så handler det om en fysisk reaksjon, ikke kjemi.

– Det andre som skjer er at den fysiske reaksjonen vi får gjennom musikk trigger nettopp det kjemiske i kroppen vår. Da snakker vi om at enzymer og hormoner settes i sving. Dette påvirker hvordan vi føler oss, og påvirker selvsagt nervesystemet og hjernen.

– Av disse årsakene kan vi se forvandling hos mennesker med Alzheimers når de utsettes for musikk, og da gjerne musikk som fremkaller minner eller andre typer følelser.

Delta i musikken
Aksel Kolstad trekker frem eksempler som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i.

– Det er forskjell på å lytte til musikk og å delta selv. Når vi deltar selv, uansett hvor bra det låter, så får vi en ny og forsterket følelse i kroppen. Det er alltid gøy å spille eller synge. Det samme gjelder når vi er feststemte. Da blir det ofte sang og musikk. Det er en direkte overførsel av energi, og vi mennesker er helt avhengige av det.

– Bare tenk tilbake på blokkfløyten på skolen. For mange et mareritt, men vi laget musikk og vi gjorde det sammen. Det er ekstremt viktig. I dagens samfunn er vi i ferd med å bli underernærte på kunst og kultur, sier Kolstad.

Behov for musikk i arbeidet med demens
I 2017 var det i overkant av 45 millioner personer med demens på verdensbasis, og det er ventet at tallet skal øke til om lag 75 millioner frem til 2030. En Cochrane-oversikt viser tydelig at musikkterapi kan øke velvære og redusere symptomer på depresjon og angst hos personer med demens.

I denne kronikken argumenterer Kristine Gustavsen Madsø og Inger Hilde Nordhus ved Universitetet i Bergen for hvorfor musikkterapi virker ved demens og derfor må gjøres mer Tilgjengelig.

Musikken er grunnidéen i fondet
Den kjente komponisten og pianisten Wolfgang Plagge var en av fondets grunnleggere og har vært avgjørende for å knytte musikken og forskningen så tett sammen. Han støtter opp under det Aksel Kolstad beskriver og legger til hvorfor musikkterapi har vært så sentralt i fondets arbeid.

– Musikk har vært en katalysator for fondet, både som et middel til å samle inn midler og som et forskningsområde. Musikkterapi har vist seg å ha en betydelig positiv effekt på demenspasienter. Vi har samarbeidet med Nord Universitet for å utdanne spesialsykepleiere med kompetanse i musikkterapi. Dette prosjektet har vært en sterk og emosjonell opplevelse for alle involverte og har dokumentert klare forskningsmessige endringer, forteller Plagge.

– Musikkterapi kan skape emosjonelle forbindelser selv når andre kognitive funksjoner svekkes. Dette gir oss håp og motiverer oss til å fortsette arbeidet, sier Wolfgang Plagge.

Kunstig intelligens svekker kreativiteten
Plagge og Kolstad er skjønt enige om at det er viktigere nå enn noen gang før å fremme betydningen av kunst, musikk og kultur. Kolstad tenner en brannfakkel:

– Kunstig intelligens er starten på vår egen massegrav. Vi er i ferd med å miste kontrollen og evnen til kreativ tenkning. Vi ser på YouTube i stedet for å synge selv, og vi underholdes av skjermene.

– Jeg mener det er demensskapende at barn og unge ikke får oppleve mer kunst, musikk og kultur. Samfunnet beveger seg i feil retning, og vi blir underernærte på det som virkelig kan skape noe nytt og skrive historie. Dette bekymrer meg, og jeg tar gjerne kampen, sier Kolstad.