Frontotemporal demens (FTD) er en samlebetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som hovedsakelig påvirker frontal- og tinninglappene i hjernen. Disse områdene av hjernen er knyttet til personlighet, adferd og språk.

I frontotemporal demens, krymper deler av disse lappene – en prosess som kalles atrofi. Symptomene avhenger av hvilken del av hjernen som er berørt. Noen mennesker med frontotemporal demens opplever endringer i personligheten. De kan bli impulsive eller emosjonelt likegyldige. Andre mister evnen til å bruke språk på en korrekt måte.

Frontotemporal demens kan ofte bli feildiagnostisert som en psykisk helse lidelse eller som Alzheimers sykdom. Men FTD har en tendens til å oppstå i en yngre alder enn Alzheimers. Den begynner ofte mellom 40 og 65 år, selv om den også kan oppstå senere i livet. FTD er årsaken til demens cirka 10% til 20% av tiden.

Demens med Lewy-legemer (DLB) er en type progressiv demens som fører til en forstyrrelse av tenkning, adferd og humør.

Navnet kommer fra tilstedeværelsen av Lewy-legemer. Lewy-legemer er unormale samlinger av et protein som heter alfa-synuklein, og kan bli funnet i hjernene til individer med flere ulike nevrodegenerative lidelser. Hos pasienter med demens med Lewy-legemer, er disse legemene spredt i hele hjernen, inkludert områder som er ansvarlige for tanke, minne og motorisk kontroll.

Symptomene på demens med Lewy-legemer varierer sterkt fra person til person, og kan omfatte endringer i oppmerksomhet og varslingsnivå, problemer med romlig oppfatning, og endringer i humør og oppførsel. Søvnproblemer, spesielt REM-søvn, og atferdsforstyrrelse. Symptomene pleier å variere, men sykdommens forløp er vanligvis progressivt, og over tid vil individets mentale og fysiske funksjoner typisk svekkes betydelig.

Demens ved Parkinsons sykdom (PDD) er en tilstand som noen ganger oppstår hos personer med Parkinsons sykdom, vanligvis i de senere stadier. Parkinsons sykdom er først og fremst kjent som en bevegelsesforstyrrelse som inkluderer symptomer som skjelving, stivhet, og langsom bevegelse. Men sykdommen påvirker også andre deler av hjernen, og kan dermed føre til kognitive utfordringer og demens.

Symptomene og severdigheten av PDD kan variere, men det involverer som oftest problemer med oppmerksomhet, hukommelse, beslutningstaking, og visuell-romlig oppfattelse. Personer med PDD kan også ha symptomer som er felles med demens med Lewy-legemer, inkludert hallusinasjoner og endringer i varselsnivå.

Det er viktig å nevne at ikke alle med Parkinsons sykdom vil utvikle demens. Risikoen forå utvikle PDD øker med alder, lengde på sykdommen, og alvorlighetsgraden av motoriske symptomer.

Vaskulær demens er en generell betegnelse som beskriver demens forårsaket av hjerneskade fra nedsatt blodtilførsel til hjernen.

Det finnes forskjellige typer vaskulær demens:

1. Multi-infarkt demens: Denne formen for vaskulær demens oppstår etter flere mindre hjerneslag (eller «infarkt»). Hvis disse hjerneslagene skjer i et område av hjernen som er viktig for kognisjon, kan det oppstå demens.
2. Subkortikal vaskulær demens, også kjent som Binswangers sykdom: Dette er en kronisk sykdom i de dype hvite substansleddene i hjernen som ofte oppstår hos personer med høyt blodtrykk eller de som har hatt hjerneslag.
3. Strategisk infarkt-demens
   Et enkelt stort slag kan noen ganger forårsake vaskulær demens, avhengig av dets størrelse og plassering i hjernen. Dette er kjent som strategisk infarkt-demens. Strategisk infarkt-demens vil forårsake plutselige endringer i tenkeferdigheter eller oppførsel etter slaget.

Symptomer på vaskulær demens varierer, basert på hvilke områder av hjernen er påvirket. Det er vanlig at symptomene utvikler seg trinnvis – etter hvert som mer hjerneskade inntreffer pga flere hjerneslag eller blodpropper – istedenfor å forringe seg jevnt over tid som sett i Alzheimer’s sykdom. Noen vanlige symptomer kan inkludere forvirring, problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet, vanskeligheter med å utføre bestemte oppgaver, depresjon og fysiske symptomer som vandring og urininkontinens.

Behandlingen fokuserer på forebygging av ytterligere skade på blodårene, som kan involvere medisiner eller livsstilsendringer for å kontrollere høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol, hjertesykdom og andre forhold som kan øke risikoen for vaskulære problemer.