Dag Aarsland er en anerkjent psykiater og forsker som har gjort betydelige bidrag innen feltet demensforskning, spesielt fokusert på demens med Lewy legemer. Aarsland er kjent for sitt arbeid med biomarkører og tidlig diagnostisering av demens. Gjennom sin karriere har han ledet store prosjekter, samarbeidet internasjonalt og vært en pioner innen utvikling av behandlinger og diagnostiske verktøy for demens.
-Jeg begynte min karriere med å jobbe med eldrepsykiatri etter turnus, og etter hvert skiftet fokuset mitt mot demens, spesielt demens ved Parkinsons. På den tiden var det mer fokus på andre symptomer i forbindelse med Parkinsons, mens demens-delen var mindre forstått.
-Demens med Lewy-legemer (DLB), som har mye til felles med demens ved Parkinsons, ble senere et hovedfokus for meg, og jeg har jobbet mye med kartlegging, forekomst og forløpsstudier av denne tilstanden.
Hva er forskjellen på de to typene demens?
-De deler samme undeliggende endringene i hjernen, men rekkefølgen på symptomene endrer seg etter hvor i hjernen Lewy-legemene oppstår. Leger og andre som jobber med mennesker med demens må være klar over denne forskjellen, fordi det påvirker hvilke behandlinger som vil være mest effektive. Det er en annen måte å bidra til bedre liv på.
Hva forsker du på i dag?
-En viktig del av min forskning er å jobbe med biomarkører for å bedre forstå og diagnostisere demens. Nå ser vi på hvordan disse biomarkørene kan brukes til tidlig diagnose og til og med stille diagnosen hos fastlegen, med enkle blodprøver.
-I tillegg har jeg et prosjekt med KlinBeForsk rundt det å bruke eksisterende medikamenter mot demens. Fordelen med den type forskning er at medisinene allerede er godkjente, så man slipper den lange prosessen rundt sikkerhet og bivirkninger. Medisiner som fungerer mot inflammasjon, har for eksempel også en sjanse for å fungere på demens.
Kan du fortelle oss mer om noen av de nyere behandlingsmetodene og diagnostiske verktøyene som har blitt utviklet?
-Vi har opplevd store fremskrittde siste årene, både når det gjelder diagnostikk og behandling. Vi får nå medisiner som bremser fremgangen av sykdommen, noe som er en stor milepæl. I tillegg har vi nå fått blodprøver for å stille Alzheimer diagnosen, noe som tidligere krevde spinalvæskeprøver. Det er både dyrt og invasivt, så det å kunne se på risiko via blodprøver er en stor forbedring. De aller fleste som lurer på om de har Alzheimers, har det jo ikke, så det vil også lette trykket på sykehusene når vi kan gjøre utsilingen på et tidligere tidspunkt.
-Kan vi kombinere blodprøvediagnostikk og nye bremsemedisiner, vil vi etterhvert kunne utsette symptomene, kanskje med flere år.
Du har også vært involvert med samarbeidspartnere i Europa og internasjonalt. Kan du fortelle oss litt om disse prosjektene og samarbeidene?
-Ja, samarbeidet er avgjørende i denne typen forskning. Vi på SESAM har blant annet et veldig godt samarbeid med King’s College i London. Karolinska kan også nevnes i den sammenhengen. Akkurat nå jobber vi sammen med King’s College på et stort EU-prosjekt rundt dette med tidlig diagnostisering.
Hvilken betydning har livsstil og ernæring i forebyggingen av demens?
-Vi har sett at en sunn livsstil kan redusere risikoen. Jeg er involvert i studier som ser på effekten av antioksidanter, omega-3 og andre stoffer som potensielle behandlinger for demens.
-Men alle er forskjellige, så jeg tror det viktigste framover kommer til å være persontilpassede behandlinger. I fremtiden vil vi kunne gi tidligere diagnoser gjennom blodprøver og for eksempel si til en person at de før spise mer av en viss type mat, og til en annen at de trenger styrketrening.