Wolfgang Plagge er en av de originale stifterne av Leon Jarners Minnefond. Som klaversolist og kammermusiker opptrer Wolfgang Plagge over hele verden, og samarbeider med mange av våre mest anerkjente musikere, både nasjonalt og internasjonalt. Plagge har også en omfattende samling verk med et bredt innholdsmessig spekter. Han har en sterk interesse for historisk og musikkhistorisk forskning, noe som ofte reflekteres i hans komposisjoner. Gjennom årene har han utviklet sitt eget unike tonespråk, som har tiltrukket seg et stort publikum. I tillegg har Plagge etablert seg som en populær foredragsholder og formidler av musikk. Han når ut til et bredt publikum gjennom sine mange programmer på NRK og ved ulike festivaler.

-Leon Jarner var en bemerkelsesverdig person – en komponist, pianist og professor ved musikkhøyskolen. Han hadde en lidenskap for musikkformidling og trodde sterkt på at musikk skulle være tilgjengelig for alle, selv om hans egen bakgrunn var sterkt forankret i klassisk musikk. Han drev også et musikkagentbyrå hvor han støttet unge talenter, inkludert meg selv, fra en svært ung alder. Dette banet vei for flere vellykkede karrierer i musikkverdenen.

Hvordan oppsto ideen om å starte et minnefond til ære for Leon?

-Ideen kom etter at Leons eldste søster ble diagnostisert med demens. Leon og hans søster Cissy Schick ønsket å etablere et fond dedikert til demensforskning. Dessverre døde Leon før de rakk å realisere denne drømmen. Inspirert av hans ønske, tok vi initiativet til å arrangere en minnekonsert til hans ære, som markerte starten på forskningsfondet.

Hvordan utviklet fondet seg i de tidlige årene?

-Fondet ble satt i gang med betydelig støtte fra Knut Engedal, en kjent figur innen demensforskning. Takket være en rekke konserter og royalties som ble kanalisert direkte til forskningen, vokste fondet raskt. Vår bakgrunn innen musikk og Cissys kontakter innen forskningsmiljøene spilte en avgjørende rolle i å etablere fondets troverdighet og suksess.

Hva gjør Leon Jarners Minnefond unikt sammenlignet med andre større fond?

-En av våre største styrker er vårt nisjefokus og personlige oppfølging. Dette sikrer at forskerne føler seg ivaretatt fra start til slutt, noe som ikke alltid er tilfelle i større institusjoner. I tillegg bruker vi ikke donasjonene til administrasjon – Vi driver fondet frivillig, og hundre prosent av gavene går direkte til forskning.

Hvordan har musikkterapi spilt en rolle i fondets arbeid?

-Musikk har vært en katalysator for fondet, både som et middel til å samle inn midler og som et forskningsområde. Musikkterapi har vist seg å ha en betydelig positiv effekt på demenspasienter. Vi har samarbeidet med Nord Universitet for å utdanne spesialsykepleiere med kompetanse i musikkterapi. Dette prosjektet har vært en sterk og emosjonell opplevelse for alle involverte og har dokumentert klare forskningsmessige endringer.

Kan du fortelle litt mer om Cissy Schick og hennes bidrag til fondet?

-Cissy Schick var en bemerkelsesverdig kvinne med en jødisk bakgrunn fra Ungarn. Hennes liv var preget av en sterk vilje til å gjøre det gode og en avvisning av de som ikke delte denne verdien. Hun var en kontrastfylt dame, preget av stor åpenhet og samtidig en sterk emosjonell styrke. Hun spilte en avgjørende rolle i opprettelsen og driften av fondet og påvirket styrearbeidet betydelig.

Hva ser du som de største utfordringene og mulighetene for fondet fremover?

-En av de største utfordringene er å gjøre forskningen mer tilgjengelig og synlig for folk flest. Selv om demenskor og musikkterapi har fått mediedekning, er det viktig å fremheve de langvarige effektene og alvorligheten av demens. Vi vil balansere det positive og det realistiske, og arbeider for å opplyse og engasjere samfunnet i kampen mot demens.

Har du noen siste tanker om viktigheten av musikk i forhold til demensforskning?

-Musikk har vist seg å være en kraftig katalysator, ikke bare for å drive fondet fremover, men også for å oppnå forskningsmessige gjennombrudd. Musikkterapi kan skape emosjonelle forbindelser selv når andre kognitive funksjoner svekkes. Dette gir oss håp og motiverer oss til å fortsette arbeidet. Vår venn Are Brean, en nevrolog, har påpekt at mennesker som arbeider med musikk har en opptil 20% tykkere hjernestamme, noe som kan forsinke debut av demens. Dette understreker den potensielle betydningen av musikk i kampen mot demens.