Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er en kronisk hjernesykdom som starter i et lite område dypt inne i hjernen i et område som på latin heter ‘enthorinale korteks’. Utenfor hjernecellene avleires små klumper som blant annet inneholder et protein som heter beta-amyloid. Inne i cellene blir et protein med navnet tau ødelagt og det dannes trådformede floker. Dette fører til at nervecellene skades og dør. Denne prosessen sprer seg etter hvert til flere deler av hjernen, først storhjernen, det vil si den delen som ligger like under skallen og deretter til dypere strukturer i hjernen.

Symptomene ved Alzheimers sykdom utvikler seg i henhold til hvilke hjernestrukturer som rammes. Fordi den enthorinale korteks ligger nær sjøhesten, et lite område i tinninglappen vil oftest redusert hukommelse for nære hendelser i tid være det første symptomet., men noen ganger kan det være problemer med å finne ord, eller orientere seg romlig som kan være det første symptomet ved Alzheimers sykdom. Etter hvert vil flere og flere hjerneceller i hjernen bli ødelagt og da preges den syk av andre symptomer til. Om, eller når ødeleggelsene sprer seg til pannelappene ser vi at personer med Alzheimers sykdom får problem med å finne ord når de samtaler, og innsikten og forståelsen av egen situasjon reduseres. Hos noen vil også atferden bli mer ukritisk enn før. Når sykdommen sprer seg til isselappen vil praktiske ferdigheter som man har lært i løpet av livete gå tapt, og i noen grad vil også forståelsesevnen gå tapt. Etter hvert utvikles en generell intellektuell svikt, hukommelsen og orienteringsevnen blir dårligere og dårligere, og daglige ferdigheter forsvinner. Personene med Alzheimers sykdom blir mer og mer hjelpeløs og avhengig av hjelp til det aller meste.

Samtidig med økende tap av hukommelsesevne, oppmerksomhetsevne, forståelsesevne, språkevne og ferdighetstap, vil personene endre sin atferd. Dette skyldes delvis manglende forståelsesevne eller innsikt, men kan også være en reaksjon på det funksjonstapet personene opplever. Det er vanlig at mange får tegn til depresjon og angst. Noen mistolker sine omgivelser og blir mistenksomme. Noen har sågar vrangforestillinger om at hendelser foregår som slett ikke er tilfelle. Synshallusinasjoner forekommer hos noen, det vil si at de ser ting, eller mennesker eller dyr i sine omgivelser som slett ikke fins.

Vi kjenner ikke til årsaken til Alzheimers sykdom. I mindre enn 1 prosent av tilfellene er sykdommen arvelig, og da opptrer den i 50 års alderen. Ved siden av de sjeldne arvelige formene kjenner vi i dag flere sårbarhetsgener som gjør at sykdommen kan oppstå hyppigere hos noen, men da må andre faktorer også være tilstede, som for eksempel høy alder. Aldring av hjernen øker risikoen, og er den sterkeste risikofaktoren. Derfor ser vi Alzheimers sykdom hyppigst hos gamle menneske over 75 år. Det er dessuten vist at nedsatt hørsel, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt og lite sosial kontakt, samt fysisk og mental inaktivitet øker risikoen for Alzheimers.

Det fins i dag ingen behandling som kan forhindre, stoppe eller kurere sykdommen. Det pågår en intens forskningsaktivitet verden over for å finne behandlingsformer som i det minste kan redusere eller stoppe at sykdommen sprer seg til flere og flere områder i hjernen, men per dags dato har forskerne enda ikke funnet en virksom biologisk behandling. Men helt uten hjelpemidler er vi ikke. Det finnes fire legemidler som er godkjent av helsemyndigheter verden over, også i Norge, som kan anvendes for å behandle symptomer ved Alzheimers sykdom. De heter Aricept, Donepezil, Reminyl, Exelon og Ebixa. Det er ulikt fra person til person hvordan legemidlene virker og hvor lenge de virker. Pasientens lege må avgjøre hvordan disse legemidlene skal brukes og hvor lenge de skal brukes. Denne avgjørelsen bør være individuell for hver person. Det er viktig at personer med Alzheimers sykdom er så aktive som de orker. Hjernecellene bør holdes aktive.

LEAD Technologies Inc. V1.01 Nevrofibrillære flokker

LEAD Technologies Inc. V1.01 Normal nervecellLEAD Technologies Inc. V1.01 Senile plakk (beta-amyloid)